TAKK GUD FOR KVINNEN

Jeg elsker nakne damer. Jeg elsker påkledde damer. Jeg elsker pene damer. Jeg elsker stygge damer. Jeg elsker unge damer. Jeg elsker voksne damer. Det er ikke til å holde ut. Takk Gud for vinteren. Da er de vanskeligere å få øye på, innpakket som de er i vamser og frakker og gusten hudfarge.

Men om sommeren! Solbelyste og fristende vandrer de meg imot i gater og over enger, med blottet gyllen hud og kroppslige linjer som intet øye kan verge seg mot. Fruer som frøkner. Gymnasiaster som bestemødre.
Hvilken brusende glede og nytelse det er å dvele ved detaljene. Leggenes fasthet, lårenes kurver, magens profil mot venusberget slik det fremstår i tidens deilig trange plagg. Hudens stramming over hoftekammen. Den blottede navle geometrisk perfekt plassert midt mellom byste og kjønn.
Og Gud! hvilken glede blikket finner i møtet med en gående kvinne hvis pupper strutter og husker mot tynn bomull. Eller skjønnheten i kravebenas skjørhet hvorfra halsen smalnende stiger med sine vidunderlige linjer mot kjeven.
Mange kvinner raser over menn som først ser på kroppen deres og siden på ansiktet. De har ikke skjønt noen ting.
Etter at mannens blikk med hengiven livsglede har kjærtegnet seg hele veien opp fra de malte (eller umalte) tånegler til de knoppende brystvorter, økes nytelsen ved at han langsomt våger oppstigningen langs halsen, berører kjevens meislede mykhet, forsiktig stryker leppene før han omsider, og her er det viktig å understreke omsider med alle nytelsens rødeste streker, finner svimlende hvile i kvinnens øyne.

Når blikk treffer blikk, er det hele fullbyrdet. Elektriske gnister fyker. Et sug oppstår, så formidabelt at det vanskelig kan beskrives.
Jeg fylles med takknemlighet overfor alle kvinner som kler seg og fører seg på en slik måte at dette rensende ritualet er mulig å gjennomføre. Ser man på kvinner på denne måten, er man ikke ute etter individer, man hyller uforbeholdent kvinnen som idé.
Ja, det handler om erotikk. Men ikke som pornografi. Snarere dreier det seg om religion og tilbedelse. Og ut av denne tilbedelse kan individuelle relasjoner oppstå.
Øynene er det helligste på hele kvinnen. Men man må gå den riktige veien for å komme dit. Akkurat som man ikke møter sin Gud med tross og hevet blikk, velger man ærefrykten som veien til kvinnen.
Det gjør ikke noe om hun er fet. Eller oppsatt med originale proporsjoner. Veiene til det fullkomne er mange og har ingenting med tidens skiftende moter og idealer å gjøre. Alt står og faller med blikket. En vakker kropp kan strande og visne for et dødt, kaldt, ja, rent ut sagt uskjønt blikk.
En fet kropp kan bli den vidunderligste plass på jord om blikket skinner med denne uimotståelige, erotiske gåtefullhet som tar knekken på en stakkar. Det finnes ikke en plett på en slik kvinnes legeme som jeg ikke gladelig ville kysset.

Ja, jeg elsker kvinnen. Og jeg beruses av lykke hver gang jeg møter en - uansett alder - som lokker blikket mitt til seg. Med sin kombinasjon av tekstiler, kropp, utstråling og...
sluttelig, blikk. En bukse som fremhever det forbudte, en topp som - uansett puppenes størrelse (for det har ingenting å si) - bidrar til å øke fornemmelsen av den myke skulptur kvinnen er. Det deilige er dessuten at der ikke finnes noen oppskrift. Hver kvinne fremhever kroppen, dens linjer og hemmeligheter på sin individuelle måte.
Ikke slik å forstå at jeg faller for det heslige. Den kvinne som har oppgitt kroppen, gir ingen signal om at der er noe å hente i hennes blikk. Da gidder du det ikke. Enten hun er ihjelslanket mager eller kvapsete forspist. Det handler om et godt selvbilde. Er hun stolt over det hun er og har, lyser en egen glans av henne. Og da er mannen i trøbbel.
Jeg tror ekteskapet ble oppfunnet for å verge mannen mot å gå fra vettet. Bak Hymens palisader kan mannen føle seg noenlunde trygg, om han klarer å sette moral foran lyst. Det er en kamp. En evig sommerens kamp hver dag, hver time, hvert minutt.
Selv moralens voktere snur seg etter slike kvinner. Deres dom er hard, deres kommentarer dødelige. Men det er uten betydning. At de reagerer skyldes ganske enkelt at de blir truffet av dem samme veldige rambukk som oss andre.
De burde som jeg takke Gud for kvinnen. Og sommeren.



Yan Friis - Oss gutta

tilbake til Herresiden